Hei, jeg heter Ingvill-Susann og jeg er 48 år.
Jeg har en kjekk mann, en frafløtta sønn på 25 år og et nydelig barnebarn,
Jeg er også i tillegg en pelsmamma for to katter og en Border Collie
Det er plutselig helg igjen og hvor har egentlig uka gått hen? Den må ha gått forbi i stillhet.
Siden det er kjølig og i følge primstaven så var første vinterdagen den 14. Oktober. I dag passer det med Bacalao til middag
Dette trenger man til Bacalao:
Ca 1,25 kg Klippfisk – vann ut etter anvisning på pakken
2.5 kg Potet (kokefaste) – tommelfinger regelen min er at jeg bruke dobbel mengde potet som fisk
Ca 2 store Løk.. her har jeg brukt 3 små til medium
1 glass Tomatpure
1 boks Hermetiske hakket tomater
Evt 1 boks hermetisk paprika
Spansk pepper, Piri Piri
Hvitløk
Olje
Min framgangsmåte:
Først skreller og skjærer jeg all potet, løk, hvitløk og evt paprika i passe biter.
Skjærer fisken sånn passe store biter.
Da er det bare resten igjen 🙂
Har olje og en kladd med smør oppi gryta. Tilsett hvitløk og la det frese lett uten å bli brunt.
Sett komfyrplata på litt over middels varme.
Bacalao skal legges lagvis og man legger løk, potet og fisk (man begynner alltid med løk for den er billigste varen) Samt del av hermetiske tomatene, tomatpureen og paprikaen. Gjenta dette til alt er i gryta.. På denne mengden så brukte jeg kjele på 6 liter.
Midt mellom lagene har du i Piri Piri, mengde bestemmer du selv, jeg brukte ca 5 stk. Disse smådjevlene er HOTTE. Er du tøff så kan du knuse dem å strø mellom lagene. Siden jeg er kun tøff i pysjamas så la jeg dem hel i pepperkokeren og la den mellom lagene
Denne vesker seg bra slik at man ikke trenger å tilsette mer væske, men skulle den bli tørr så kan du ta i 3 dl med vann.
Når dette begynner å koke så skru ned til lav varme slik at den kan putre i 1,5 til 2 timer. Aldri røre i gryta, men riste.
Server gjerne med godt brød som f.eks foccacia med sorte oliven eller tomater
500 g strimlet kylling (biffkjøtt, svinestrimler eller annet kjøtt funker like godt)
1 pose Råkost
4-5 Reddiker
1 pose Sukkererter
3 stk Vårløk
Dæsj Ingefær
2-3 ts med en liten topp brunsukker
3 poser Teriyakisaus
Dette gjorde jeg:
Først kuttet jeg opp alt av grønt, og det som er så flott at du justere det grønne med tanke på mengde og andre grønnsaker.
Stekte kyllingen nesten helt gjennom så hadde jeg i en dæsj ingefær panna og surret det lett sammen. Hadde i brunsukkeret slik at alt ble karamellisert.
Sett på risen eller nudlene som anvist på pakken.
Ha i grønnsakene i panna og rør godt mens det surrer.
Ha i så mye teriyakisaus som du trenger eller ønsker, jeg brukte 3 for jeg liker ikke tørr mat.
Når risen/nudlene er ferdig så anrett dette pent på fatet og bon apertit.
Drikke til denne er valgfritt, men jeg gikk for en iskald Pepsi Max med isbiter.
Tips: hvis du bruker nudler i gryta som f.eks stekte nudler, kok nudlene al dente (på norsk: lett underkokt) for da er nudlene helt gjennomkokt når gryta er ferdig. Hvis nudlene er helt gjennomkokt før du tar dem i panna så vil de være overkokt når maten er ferdig….
Dyran kvalitetssikret maten
Denne var en suksess og helt tilfeldig… denne skal jeg holde meg til..
Gubben min og jeg har nå vært sammen i sånn cirka 8 år og aldri har vi aktivt tenkt… ja jo… vi anskaffer oss husdyr, men alikevel så har vi hatt (inkluderte de vi har nå) 4 undulater, 2 katter, 3 hunder.. alt dette på under 8 år + et par nabokatter som er på besøk
Det ble så godt sagt av min bestis at uansett så har våre dyr som har kommet til oss vært rare, tilfeldige og underfundige situasjoner
Tigergutt kom til meg når han var 5 mnd og jeg skulle bare være fostermor til han en liten periode. Han var en liten forskremt liten pus. Men etterhvert som tiden gikk så ble slik at han ble boende hos oss. Han er født i april 2011 og han skal være visstnok født i en garasje i nærheten av byens puber.
Tigergutt kom til oss rundt september 2011 og han var innekatt i to år, men når jeg ble sammen med gubben min så ble Tigergutt og Theodor utekatter, dessverre så mistet vi Theodor mai 2014.. Enten så ble han med et flyttelass (vi hadde en nabo som flyttet og han var så nysgjerrig slik at han kan funnet på å gå inn i flyttebilen uten at noen som har sett det) eller så var det en rev som tok ham. Han kom aldri hjem igjen.
Nicos historie
Vi passet Nico og en annen hund på den tiden vi hadde gamlehunden vår, Bamse. Etter dette så begynte vi å passe Nico sånn dann og vann.
Så begynte vi å høre at han skulle omplasseres.. og da var han en omplasseringshund.. får vår del så la vi ikke noe mer i det på grunn av dette var kun rykter jeg begynte å snakke frempå angående Nico.. han kjenner oss og vi kjenner han, det var et tomrom etter at vi måtte avlive Bamse i desember’14… jeg skulle ta all ansvar Nico når det kom til dyrlege, tur og mat. Gubben var ikke til å rikke… han var ferdig med dyr og dessuten så hadde vi katten. Måtte tilslutt gi meg. Den siste gangen vi skulle passe han så var det fra fredag til søndag. Men eier kom ikke søndagen og jeg tenkte at hun kom hjem så sent at det ble mandagen… mandag kom og gikk, likedan som tirsdag. Vi kontaktet eier og hun hadde ikke mulighet til å hente ham selv så hun skulle få sin mor å hente Nico og tingene hans.. og selv ikke hun kom.. jeg skal være helt dønn ærlig at jeg tenkte mitt der og da
Jeg var ute og gikk tur med Nico på onsdagen, skikkelig langtur. På turen så møtte jeg ei som drev dyrebutikken.. og hun fikk klappe han og jeg sa navnet på han… oii, det er jo han som skal omplasseres… når jeg kom hjem så chatter med hun hadde nico og spurte om det stemte at han skulle omplasseres på nytt. Hun kunne bekrefte det og på grunn av sine helseutfordringer så får han ikke optimalt med mosjon og alt det en hun krever. Da tok jeg en sjefsavgjørelse og sa at Nico skulle bo hos oss..
Gubben kom hjem og spurte om når skulle hun egentlig å komme å hente Nico…. neeei, no skal du bettere høre her…. nico har fløtta inn til oss.. han godtok det. Og ja han er mitt ansvar og jeg går tur, men han ordner mat og gir masse kjærlighet.. det ordna seg.
I etterkant så har jeg snakka med noen som vet mer om Nicos historie enn det jeg vet. Jeg fikk fortalt at han har vært mye overlatt til seg selv, minimum 4 hjem på 4 år (utenom oppdretter)… jeg må si at det skjærer i hjertet når jeg tenker på hans historie. Jeg kan bare si at han her må i sitt forever home hos oss og her har han det som en konge.
Yades historie
Den siste tilskuddet som er i vår lille gjenger Yade. Jeg traff Yade og eier for første i fjor sommer hvor Yade ikke likte Nico i det hele tatt. Det viste seg at eieren til Yade flyttet inn i vår gamle leilighet når vi flyttet ned. Vi ble gode naboer og Yade myknet opp til Nico.. Her var det håp..
Det var så godt å se de to sammen for det var så tydelig å se Yade var hennes og fulle verden… Det var også gjensidig.
Så dessverre begynte hun å bli syk og tok den utrolig vanskelig avgjørelsen om å selge hunden, men det kjøpet datt gjennom stoler. I mellomtiden så sa jeg ville passe på Yade til eier ble frisk og rask igjen. Det skjærer i hjertet mitt når vi fikk beskjed om at hun gikk bort så altfor tidlig. Vi fikk en forespørsel å overta Yade noe vi sa ja til for det tidspunktet så hadde hun vært til oss av og på i en periode på tre/fire uker. Så dette er vår lille gjeng av firbente
Det skal sies at jeg har prøvd en kakemann med sjokkotrekk, men tja…venter til jul når det kommer til kakene.. det eneste jeg begynner med er å se meg om etter er julemiddager.. jula er dyr nok så jeg begynner tidlig når det kommer middagene.
Dette er den fineste årstiden etter min mening, bladene skifter farger, naturen forbereder å gå i dvale, dagene blir stadig kortere, telysene blir oftere tent.. joda det går jo ei eske med lys for uka her i huset i mørketiden.
Men når det er sol på slike høstdager så elsker jeg å gå tur med hundene og kattene. I dag ble det bare en som ble med på tur. Silver elsker på gå tur med oss. Han er ikke vår katt, men vi passer på han når eieren er på jobb på sjøen. Men det hender at Silver stikker innom. Han har ei innebygd klokke for han står alltid klar i det vi går ut døra.
Nico elsker sola og han er veldig avhengig av varme ettersom han er Chinese Crested Dog hairless. Nå som det er kjølig i lufta så må han ha genser.. her har han knabba genseren til søstra si..
Yade, prinsesse vil-ikke, er ikke såå glad i å bli tatt bilder av. Hun er Chinese Crested Dog Powder Puff. Også hun elsker å være ute når det er sol og noenlunde grei temp..
Her er usikten helt ubeklagelig og det er nå jeg skulle tatt med meg te og noe å gomle på
Men her fant jeg vår egen katt i senga mi langt inne i drømmeland..
Det har tidvis kommet opp i samtaler, media og diverse om det å være introvert/ekstrovert. I kjølevannet av dette så er det mange som vil få oss til å bli utadvendte eller mer utadvendt. Men verden er ikke svart/hvitt.
Dette er blitt gjort kjent av Carl Gustav Jung (1875-1961). Han hevdet at mye av det som former oss som mennesker er arv og miljø og derunder introvert og ekstrovert. Ingen er 100% introvert eller ekstrovert for før eller siden så må vi forholde oss til andre mennesker eller at vi må være alene.
Introverter henter sin energi ved å være alene eller med noen få nære venner. De tappes fort for sosial energi litt kjappere enn andre mens ekstroverter kan hente sin energi sammen med andre mennesker og de foretrekker være sammen med andre.
Debbie Tung – fra internettet
Det er kommet noen myter angående introverter:
Introverter er sjenerte – det å være introvert og sjenert er ikke ensbetydende, men det er introvert som er sjenerte
Introverter er uhøflig – vi kan oppfattes som uhøflig, arrogant eller sjenert siden vi ikke snakker med alle og enhver, men er det at vi er utrolig dårlig på “small talk”
Introverter liker ikke å snakke – jo da vi liker å snakke.. om vi liker deg og vi prater om et tema som interesserer oss, da klarer vi ikke å holde kjeft.
Introverter liker ikke å være sammen med andre – vi har ikke store sammenkomster med masse mennesker… Jo mer mennesker, jo kjappere går energien ut. Men kommer også an på hva det er snakk om. Hvis jeg må gjennom flere offentlige kontorer, legekontor og alt det der, så prøver jeg så langt det lar seg gjøre å ta alt på en dag eller to dager.
Fra internett
Introverter liker ikke å gå ut – jo det gjør vi, men i liker å planlegge hvor vi skal og beregne tiden vi er ute. Vi liker ikke å strekke den for langt.
Introverter klarer ikke å slappe av og ha det gøy – jo vi kan slappe av og vi kan ha det gøy, men vi trenger ikke å dra på en plass med mye bråk og leven for å ha det gøy.
Gemma Correll – fra internett
Introverter vil alltid være alene – selv om vi liker å være alene så betyr det ikke at vi ikke har venner eller er ensom.. Vi er langt fra å være ensom.
Introverter er annerledes enn andre – det er jo ikke akkurat negativt for det betyr vi er selvstendig og ikke følger normen
Introverter kan bli ekstrovert – eeehh nei… Denne er like respektløs som å be en ekstrovert til å holde kjeft.
Introverter ikke emosjonelle – joda, det er vi, men vi er utrolig selektive til hvem vi åpner oss opp til.
Introverter liker ikke å arbeide i team – jo, hvis vi sammen med likesinnede. Vi må forholde oss til mennesker som er vant til å ta styring og tar endel av rommet så kan det hende at vi blir fort utilpass og ukomfortabel
Introverter er dårlige til å holde presentasjoner – nei, vi analyserer litt med og forbereder oss litt mere eller bedre.. Vi er ikke så flinke til å ta ting på strak arm under en presentasjon. Vil du si at Bill Gates er en dårlig foredragsholder? Eller J.K Rowling? Eller Albert Einstein? Disse er også introverter.
Introverter overanalyserer alt – tja… Jo… Vi gjør jo det til en viss grad. En introvert kan ikke akkurat beskyldes å være spontan.. Det må planlegges først 🙂
Dette er et lengre innlegg og et ganske privat innlegg fra meg i dag og dette er noe jeg føler at jeg må få skrevet ned samt at jeg trenger å få ut av systemet mitt.
I år så var det seks år (i oktober) siden det ble oppdaget at jeg har diabetes og jeg må si at det har vært en berg og dalbane for å si det mildt. Men for å si det sånn, jeg har alltid visst at jeg kom til å få diabetes. Da kommer spørsmålet: hvorfor gjorde du ikke mer for å unngå det? Ikke at jeg skal legge all skyld på at det er arvelig selv om det er genetisk, men Dia2 er i flere ledd på familien på pappas side og jeg skulle kanskje gjort mye annerledes, men hva? Hva enn folk måtte tro så spiser jeg ikke mye usunt.
Hvis jeg har fått en tier for hver gang jeg har hørt på forslag på hvordan man blir kvitt sykdommen og alt det der – jeg har vært millionær for lenge siden. Jeg må være ærlig med at jeg kjenner at det rykker i høyre øyet når mennesker forteller meg hva jeg skal gjøre, hva jeg burde gjøre/burde ha gjort eller at det jeg IKKE skulle ha gjort…For de kjenner sykdommen min bedre enn det jeg gjør.
Fra Google
Jeg har mest sannsynlig gått med denne i flere år for jeg har vært trøtt, uopplagt og sløv og daff lenge, men i 2013 toppet det seg for meg…
Det var mange ting som smalt på en gang i livet mitt det året, jeg var på jobbutprøving via NAV, jeg fikk ny fastlege, konstant uopplagt og prolapsen(e) i ryggen herja villmann
Jeg kunne komme hjem fra arbeid sliten og trøtt – laga middag, ta seg en hvil på sofaen som endte bestandig at jeg sovna.. kveldstur med hunden.. Gikk rett til sengs etterpå og sov til klokka ringte… Slepe seg i dusjen og der klarer jeg å gjøre det kunststykket å sovne.. Ingen tror meg når jeg sier det.
Drakk utrolig mye vann, brus (Pepsi max), te – alt jeg kom over egentlig. Men det som går inn så selvfølgelig ut igjen.. Det er en liten periode hvor jeg var mer på badet enn i stua.
Men i forbindelsen av at jeg fikk ny fastlege så ville han ta full rutinesjekk, Da kom det frem at jeg hadde fått diabetes.. Min diabetes ble oppdaget oktober 2013, jeg er overbevist over at jeg har hatt det mye lengre enn det.
Da begynte min hverdag hvor jeg la om kostholdet mitt enda mer, jeg lærte å sette victoza sprøyter, ta medisin i tabellettform, begynte å se på produktlapper litt mer nøye enn tidligere.
Legen fikk jo ikke den reaksjonen som han trodde og dermed så trodde han at jeg ikke tok det alvorlig. Jo, Jeg tok og fremdeles tar det veldig alvorlig. Det kan ha med det at pappa hadde diabetes i de siste 20 årene han levde. Jeg lærte mye om sykdommen der.
Jeg tok det helt med ro og spurte om at det var noe tvil at prøvene var feil – nei sa han. Ok svarte jeg og det var det.
Det kan tenkes at han trodde at jeg skulle få full panikk og være helt i villredet og komme helt i sorgmodus. Så ser jeg ikke på sykdommen som er dødsdom og jeg er IKKE sykdommen min
I mai 2013 så kjente jeg klærne satt vel stramt, og jeg gjorde noen få grep som at jeg spiste meg 80% mett – det vil si at jeg forsynte meg ikke to ganger av middagen, Kveldsspisingen opphørte, drakk mer te/vann enn brus. Jeg kan si at jeg trente mer, men nei… For vi har hund, jeg gikk jo allerede to lange turer for dagen med Bamse (gamlehunden vår og Nico og Yade har kommet til oss etterhvert) – Men det jeg gjorde var at jeg forlenget turene med 15-30 min for hver tur – Avhengig hvor vi gikk hen. Den eneste mantraet jeg har er jeg fornekter meg ingenting.
Med det så mener jeg hvis jeg har lyst på en sjokkis, smågodt eller potetgull så tar jeg det og får det ut av systemet mitt enn at jeg nekter å ha det i hus og jeg løper på veggen saumfarer skapene sent og tidlig. Jeg kan ha snop i huset i x antall uker uten at jeg rører det, men når jeg har lyst på snop så bør det være noe i skapet.
Så langt så har jeg gått ned 17 – nesten 18 kg – Og jeg er dritstolt av meg selv og ikke gått opp igjen. Min største utfordring er vintertiden/mørketiden for det er den tiden vi spiser mer kraftig mat og spiser mer mat.
Dette blogginnlegget er publisert i min forrige blogg og jeg vil også komme med en oppdatering etter at det har vært endel skriverier om diabetes.
Fra google
Og ja jeg har hørt utrolig mye rart om dette temaet og mye kan man få hakaslepp av. Myter og påstander vil jeg skrive om et senere blogginnlegg.
Men nå godt folk så henter jeg tekoppen min og tid for min kveldsdose
Har jeg noen pet peeves.. He he he.. Hvor skal jeg begynne?
Det er de som som skal gjøre alt til en konkurranse – dvs. Det er ikke ofte jeg diskuterer min sykdom, men jeg har diabetes + et par diagnoser.. Men hvis det kommer opp i en samtale sånn i bifarten så kan du forbanne deg om at det er noen som har det MYYYYYE verre. I tillegg har vi som skal lære meg hvordan jeg kan blitt den.. Det er jo bare å bli kvitt x antall kilo så er man kvitt den og man er frisk.
De som kommer med kommentarer ang diabetes.. Beste hittil er: ja ja, det er jo ikke slik at du ikke har den “ekte” diabetesen..
Mennesker som snur kappa etter vinden – de jeg ikke vet hvor jeg har dem hen… Det vil si at hvis de er hyggelige i et øyeblikk, krevende, forlangende og bestemmende i det neste og tilslutt går tilbake til hyggelig og hjelpende.
Idioter og hestpeiser har nulltoleranse hos meg
De som skal belære meg om alt mulig.
Jeg kommer sikkert på flere etterhvert så da kan det hende at jeg oppdaterer listen min
Som dere ser på bloggnavnet mitt så er navnet mitt Ingvill-Susann. Får å virke veldig kjedelig så tror jeg ikke at det er noen historie bak navnet mitt. Jeg har fått vite var at mine foreldre ikke ble helt enig om hva jeg hete.. Mamma ville at jeg skulle hete Hege, men da la pappa ned veto.. Han mente at jeg kom til å bli kalt hegre (akkurat som om Ingvill var mye bedre alternativ – tenk på den dere :)) Farmor la inn et ønske om Caroline for det heter prinsessen i Monaco. Men så hørte mamma måten de sa Karoline… Det ble Karroline, med ekstra tykk trykk på R. Så de landet på Ingvill Susann, men så var det morfar som ikke likte navnet Ingvill så dermed ble jeg kalt Susann.
Ingvill er en form for kvinnenavnet Yngvild, som er en sammensetning av gudenavnet Yngve, som igjen kommer fra det norrøne ordet ING som betyr stammor/stamfar og “hildr” betyr strid.
Susann er et kvinnenavnet av hebraisk opphav som betyr Lilje.
Kort fortalt så er navnet mitt Stridslilje.. Det er jo noe jeg kan leve med
Jeg synes at det er så utrolig vanskelig å begynne et innlegg, selv om jeg har blogget i periode i noen år… Vi snakker gjerne 8-10 år. Jeg har begynt å blogge, datt av etter x antall mnd med x antall innlegg og slettet bloggen. Begynt på igjen mellom 12-18 mnd senere og så er den samme runddansen på nytt.
Nå har jeg bestemt meg at nå skal jeg klare å holde en blogg levende. Jeg er den type menneske som må begynne rett dato, rett dag, rett år, rett måned og rett månefaser for i det hele tatt å begynne med noe som helst. Jeg vet jo det er ikke noe som heter det.. Vil du noe så er det bare å hoppe idet og drit i alt det andre.
Det var helt tilfeldig at denne bloggen er oppe og går 1. Oktober 2019…På tro og ære med to fingre i hjertet…
Så vi er nå kommet til høsten og oktober.. Det er må min favoritttid begynner.. Som min kjære mann sier “telys-sesongen”. Det er ikke mye som slår telys, en kopp te/gingerbread latte, pledd, film.
Jeg liker å ha en del filmer som jeg ser hver mnd mellom oktober til april og tildels uti mai. Jeg vet at jeg ikke får sett så utrolig mange filmer jeg ønsker å få med meg noen.
