Hei Hei,
Dette er et lengre innlegg og et ganske privat innlegg fra meg i dag og dette er noe jeg føler at jeg må få skrevet ned samt at jeg trenger å få ut av systemet mitt.
I år så var det seks år (i oktober) siden det ble oppdaget at jeg har diabetes og jeg må si at det har vært en berg og dalbane for å si det mildt.
Men for å si det sånn, jeg har alltid visst at jeg kom til å få diabetes. Da kommer spørsmålet: hvorfor gjorde du ikke mer for å unngå det?
Ikke at jeg skal legge all skyld på at det er arvelig selv om det er genetisk, men Dia2 er i flere ledd på familien på pappas side og jeg skulle kanskje gjort mye annerledes, men hva? Hva enn folk måtte tro så spiser jeg ikke mye usunt.
Hvis jeg har fått en tier for hver gang jeg har hørt på forslag på hvordan man blir kvitt sykdommen og alt det der – jeg har vært millionær for lenge siden. Jeg må være ærlig med at jeg kjenner at det rykker i høyre øyet når mennesker forteller meg hva jeg skal gjøre, hva jeg burde gjøre/burde ha gjort eller at det jeg IKKE skulle ha gjort…For de kjenner sykdommen min bedre enn det jeg gjør.
Jeg har mest sannsynlig gått med denne i flere år for jeg har vært trøtt, uopplagt og sløv og daff lenge, men i 2013 toppet det seg for meg…
Det var mange ting som smalt på en gang i livet mitt det året, jeg var på jobbutprøving via NAV, jeg fikk ny fastlege, konstant uopplagt og prolapsen(e) i ryggen herja villmann
Jeg kunne komme hjem fra arbeid sliten og trøtt – laga middag, ta seg en hvil på sofaen som endte bestandig at jeg sovna.. kveldstur med hunden.. Gikk rett til sengs etterpå og sov til klokka ringte… Slepe seg i dusjen og der klarer jeg å gjøre det kunststykket å sovne.. Ingen tror meg når jeg sier det.
Drakk utrolig mye vann, brus (Pepsi max), te – alt jeg kom over egentlig. Men det som går inn så selvfølgelig ut igjen.. Det er en liten periode hvor jeg var mer på badet enn i stua.
Men i forbindelsen av at jeg fikk ny fastlege så ville han ta full rutinesjekk, Da kom det frem at jeg hadde fått diabetes.. Min diabetes ble oppdaget oktober 2013, jeg er overbevist over at jeg har hatt det mye lengre enn det.
Da begynte min hverdag hvor jeg la om kostholdet mitt enda mer, jeg lærte å sette victoza sprøyter, ta medisin i tabellettform, begynte å se på produktlapper litt mer nøye enn tidligere.
Legen fikk jo ikke den reaksjonen som han trodde og dermed så trodde han at jeg ikke tok det alvorlig. Jo, Jeg tok og fremdeles tar det veldig alvorlig. Det kan ha med det at pappa hadde diabetes i de siste 20 årene han levde. Jeg lærte mye om sykdommen der.
Jeg tok det helt med ro og spurte om at det var noe tvil at prøvene var feil – nei sa han. Ok svarte jeg og det var det.
Det kan tenkes at han trodde at jeg skulle få full panikk og være helt i villredet og komme helt i sorgmodus. Så ser jeg ikke på sykdommen som er dødsdom og jeg er IKKE sykdommen min
I mai 2013 så kjente jeg klærne satt vel stramt, og jeg gjorde noen få grep som at jeg spiste meg 80% mett – det vil si at jeg forsynte meg ikke to ganger av middagen, Kveldsspisingen opphørte, drakk mer te/vann enn brus. Jeg kan si at jeg trente mer, men nei… For vi har hund, jeg gikk jo allerede to lange turer for dagen med Bamse (gamlehunden vår og Nico og Yade har kommet til oss etterhvert) – Men det jeg gjorde var at jeg forlenget turene med 15-30 min for hver tur – Avhengig hvor vi gikk hen. Den eneste mantraet jeg har er jeg fornekter meg ingenting.
Med det så mener jeg hvis jeg har lyst på en sjokkis, smågodt eller potetgull så tar jeg det og får det ut av systemet mitt enn at jeg nekter å ha det i hus og jeg løper på veggen saumfarer skapene sent og tidlig. Jeg kan ha snop i huset i x antall uker uten at jeg rører det, men når jeg har lyst på snop så bør det være noe i skapet.
Så langt så har jeg gått ned 17 – nesten 18 kg – Og jeg er dritstolt av meg selv og ikke gått opp igjen. Min største utfordring er vintertiden/mørketiden for det er den tiden vi spiser mer kraftig mat og spiser mer mat.
Dette blogginnlegget er publisert i min forrige blogg og jeg vil også komme med en oppdatering etter at det har vært endel skriverier om diabetes.
Og ja jeg har hørt utrolig mye rart om dette temaet og mye kan man få hakaslepp av. Myter og påstander vil jeg skrive om et senere blogginnlegg.
Men nå godt folk så henter jeg tekoppen min og tid for min kveldsdose
