Heisann sveisann…
Gubben min og jeg har nå vært sammen i sånn cirka 8 år og aldri har vi aktivt tenkt… ja jo… vi anskaffer oss husdyr, men alikevel så har vi hatt (inkluderte de vi har nå) 4 undulater, 2 katter, 3 hunder.. alt dette på under 8 år + et par nabokatter som er på besøk
Det ble så godt sagt av min bestis at uansett så har våre dyr som har kommet til oss vært rare, tilfeldige og underfundige situasjoner
Tigergutts historie
Tigergutt kom til meg når han var 5 mnd og jeg skulle bare være fostermor til han en liten periode. Han var en liten forskremt liten pus. Men etterhvert som tiden gikk så ble slik at han ble boende hos oss. Han er født i april 2011 og han skal være visstnok født i en garasje i nærheten av byens puber.
Tigergutt kom til oss rundt september 2011 og han var innekatt i to år, men når jeg ble sammen med gubben min så ble Tigergutt og Theodor utekatter, dessverre så mistet vi Theodor mai 2014.. Enten så ble han med et flyttelass (vi hadde en nabo som flyttet og han var så nysgjerrig slik at han kan funnet på å gå inn i flyttebilen uten at noen som har sett det) eller så var det en rev som tok ham. Han kom aldri hjem igjen.
Nicos historie
Vi passet Nico og en annen hund på den tiden vi hadde gamlehunden vår, Bamse. Etter dette så begynte vi å passe Nico sånn dann og vann.
Så begynte vi å høre at han skulle omplasseres.. og da var han en omplasseringshund.. får vår del så la vi ikke noe mer i det på grunn av dette var kun rykter jeg begynte å snakke frempå angående Nico.. han kjenner oss og vi kjenner han, det var et tomrom etter at vi måtte avlive Bamse i desember’14… jeg skulle ta all ansvar Nico når det kom til dyrlege, tur og mat. Gubben var ikke til å rikke… han var ferdig med dyr og dessuten så hadde vi katten. Måtte tilslutt gi meg. Den siste gangen vi skulle passe han så var det fra fredag til søndag. Men eier kom ikke søndagen og jeg tenkte at hun kom hjem så sent at det ble mandagen… mandag kom og gikk, likedan som tirsdag. Vi kontaktet eier og hun hadde ikke mulighet til å hente ham selv så hun skulle få sin mor å hente Nico og tingene hans.. og selv ikke hun kom.. jeg skal være helt dønn ærlig at jeg tenkte mitt der og da
Jeg var ute og gikk tur med Nico på onsdagen, skikkelig langtur. På turen så møtte jeg ei som drev dyrebutikken.. og hun fikk klappe han og jeg sa navnet på han… oii, det er jo han som skal omplasseres… når jeg kom hjem så chatter med hun hadde nico og spurte om det stemte at han skulle omplasseres på nytt. Hun kunne bekrefte det og på grunn av sine helseutfordringer så får han ikke optimalt med mosjon og alt det en hun krever. Da tok jeg en sjefsavgjørelse og sa at Nico skulle bo hos oss..
Gubben kom hjem og spurte om når skulle hun egentlig å komme å hente Nico…. neeei, no skal du bettere høre her…. nico har fløtta inn til oss.. han godtok det. Og ja han er mitt ansvar og jeg går tur, men han ordner mat og gir masse kjærlighet.. det ordna seg.
I etterkant så har jeg snakka med noen som vet mer om Nicos historie enn det jeg vet. Jeg fikk fortalt at han har vært mye overlatt til seg selv, minimum 4 hjem på 4 år (utenom oppdretter)… jeg må si at det skjærer i hjertet når jeg tenker på hans historie. Jeg kan bare si at han her må i sitt forever home hos oss og her har han det som en konge.
Yades historie
Den siste tilskuddet som er i vår lille gjenger Yade. Jeg traff Yade og eier for første i fjor sommer hvor Yade ikke likte Nico i det hele tatt. Det viste seg at eieren til Yade flyttet inn i vår gamle leilighet når vi flyttet ned. Vi ble gode naboer og Yade myknet opp til Nico.. Her var det håp..
Det var så godt å se de to sammen for det var så tydelig å se Yade var hennes og fulle verden… Det var også gjensidig.
Så dessverre begynte hun å bli syk og tok den utrolig vanskelig avgjørelsen om å selge hunden, men det kjøpet datt gjennom stoler. I mellomtiden så sa jeg ville passe på Yade til eier ble frisk og rask igjen. Det skjærer i hjertet mitt når vi fikk beskjed om at hun gikk bort så altfor tidlig. Vi fikk en forespørsel å overta Yade noe vi sa ja til for det tidspunktet så hadde hun vært til oss av og på i en periode på tre/fire uker. Så dette er vår lille gjeng av firbente
Ha en flott høstnatt og vi blogges senere…
